Når mørket no har sænka sæ
går æ stilt igjennom rommet
og følelsan dem slit i mæ
ka vil framtida gi?
Og dein arven vi har gitt dæ
kain vær tung å ta med sæ
Vil du spør oss, vil du last oss?
Vil du kaill det for et svik?
Sola som gikk ned i kveld ho skal skin for dæ min kjære, og føglan som e fri dem ska vis vei og alt skal bli Myttji lys og myttji varme tru og håp det kan du få med Mange tåra, tunge stunde e æ reidd førr at det bli.
Når sola jage natta bort
så kryp du godt innte mæ
og glømt e aill de tunge tankan dem æ hadd i går
I liv og latter spør du mæ
om regnet og om sola
og svaran som æ gir dæ
e itj dæm æ hadd i går
Men sola som gikk ned i kveld ho skal skin for dæ min kjære, og føglan som e fri dem ska vis vei og alt skal bli Myttji lys og myttji varme tru og håp det kan du få med Mange tåra, tunge stunde e æ reidd førr at det bli.
(Instrumental)
Og sola som gikk ned i kveld ho skal skin for dæ min kjære, og føglan som e fri dem ska vis vei og alt skal bli Myttji lys og myttji varme tru og håp det kan du få med Mange tåra, tunge stunde e æ reidd førr at det bli.
(Instrumental)
Sola som gikk ned i kveld ho skal skin for dæ min kjære, og føglan som e fri dem ska vis vei og alt skal bli Myttji lys og myttji varme tru og håp det kan du få med Mange tåra, tunge stunde e æ reidd førr at det bli.