En Tur Rundt I Byen

 (Lillebjørn Nilsen) (C2)
Han rusler rundt på torget med ryggen tynget ned av sorger,
Han går sin daglige runde blandt aviser og skrot.
Stolthet finnes ikke lenger i det fortapte blikket.
Han ignoreres av alle og har mistet alt mot.

     (Refr.)
     Så fortell ikke meg at du er ensom
     og at solskinn aldri når frem til deg.
     Kom ta min hånd og bli med meg på en tur rundt i byen,
     så vil du snart forstå at du tar fullstendig feil.

Og kanskje har du sett henne som alltid går alene.
Med stritt og skittent hår og med fillete klær.
Hun hilser ikke på deg i verken solskinn eller gråvær.
Går rundt med en gammel bag, og alt hun eier har hun der.

     (Refr.)

Og hver kveld klokka 11 sitter en gammel mann og skjelver
på nattkafeen og drikker sin kalde te.
Han sitter og ser på verden fra sin faste plass i hjørnet.
Han har ingen venner, men gir ikke opp for det.

     (Refr.)

Det står en mann og venter utenfor krigsseilernes senter.
Han lever på gamle minner fra den gang han var helt.
Desembervinden nynner trist mens dagslyset forsvinner.
Og skjult blir han som kun fikk: Takk og farvel.

     (Refr.)