Kjærlighetsvisa

    Når sommerdagen ligg utover landet
    Og du og æ har funne oss ei strand
    Og fire kalde pils ligg nerri vanne
    Og vi e brun og fin og hand i hand
    Når vi har prata om ei bok vi lika
    Og alt e bra og ikke tel å tru
    Ingen e så go som du da
    Ingen e så go som du

    Og når høsten finns og hverdagslive venta
    Og fuglan tar te vett å flyg mot sør
    Og vi får slit med regninga og renta
    Og meininga forsvinn i de vi gjør
    Når vi må over mang en liten avgrunn
    Og ofte på ei falleferdig bru
    Ingen e så go som du da
    Ingen e så go som du

    Men av og tel når tegnan blir for tydli
    Og dem som sitt me makta gjør mæ skræmt
    Når de fine ordan demmes blir motbydli
    Og tankan bak e veldi’ dårlig gjæmt
    Da har æ ei som vet at folk vil våkne
    Og at veien ifra høyre snart må snu
    Ingen e så go som du da
    Ingen e så go som du

    Og når æ kryp te køys å frys på beina
    Og du har lagt dæ før mæ og e varm
    Da vet du æ e liten og aleina
    Og låne mæ litt dyne og ei arm
    Og dagen den e vikti og den kræv oss
    Men natta den e din og min og nu
    Ingen e så go som du da
    Ingen e så go som du

    (C3)

    C - G - Am Dm - G7 - C G - Am D7 - G G7 - C Gm - A7 Dm - G - Am - Em Dm - G - C      C           G           Am - Am/G
    Når sommerdagen ligg utover landet
       Dm7          G6             C
    Og du og æ har funne oss ei strand
        G                          Am
    Og fire kalde pils ligg nerri vanne
        D7                         G
    Og vi e brun og fin og hand i hand
        G7                         C
    Når vi har prata om ei bok vi lika
       G7                      Esus - E
    Og alt e bra og ikke tel å tru
    Dm7         G      C  Em
    Ingen e så go som du da
    Dm7         G      C
    Ingen e så go som du


    Og når høsten finns og hverdagslive venta
    Og fuglan tar te vett å flyg mot sør
    Og vi får slit med regninga og renta
    Og meininga forsvinn i de vi gjør
    Når vi må over mang en liten avgrunn
    Og ofte på ei falleferdig bru
    Ingen e så go som du da
    Ingen e så go som du


    Men av og tel når tegnan blir for tydli
    Og dem som sitt me makta gjør mæ skræmt
    Når de fine ordan demmes blir motbydli
    Og tankan bak e veldi’ dårlig gjæmt
    Da har æ ei som vet at folk vil våkne
    Og at veien ifra høyre snart må snu
    Ingen e så go som du da
    Ingen e så go som du


    Og når æ kryp te køys å frys på beina
    Og du har lagt dæ før mæ og e varm
    Da vet du æ e liten og aleina
    Og låne mæ litt dyne og ei arm
    Og dagen den e vikti og den kræv oss
    Men natta den e din og min og nu
    Ingen e så go som du da
    Ingen e så go som du