Friends

Lykkeliten

Da Lykkeliten kom til verden,
var alle himlens stjerner tent,
de blinket: ”Lykke til på ferden”,
som til en gammel, god bekjent.
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de sto og hvisket til den lille,
som i sin lyse vugge lå.

Slik kom da lille Lykkeliten
til et av verdens minste land,
og skjønt han vak´ke store biten,
så var han dog en liten mann!
Han hadde mørkebrune øyne,
og håret var så sort som kull,
han lå og skrek det første døgnet,
men han har store smilehull.

Han har så sterke, faste never,
og slike silkebløte kinn,
og i en silkeseng han lever,
der har han også ranglen sin.
Det er hans verden nå så lenge,
det aller første år han har,
og han vil ingen større trenge,
før han det første skrittet tar.

Til livets ære skjer et under
i alle land hver dag som går,
ja, i et hvert av de sekunder,
som men’skehetens klokke slår!
Men ingen vet og ingen kjenner,
den vei ditt lille barn skal gå,
og ingen vet hva livet sender
av lyse dager og av grå.

Men Lykkeliten kom til verden,
og da var alle stjerner tent,
det lovet godt for fremtidsferden,
det var et tegn av livet sendt.
Og sommernatten var så stille,
men både trær og blomster små,
de sto og hvisket til den lille,
som i sin lyse vugge lå.

()


Lykkeliten Da Lykkeliten kom til verden, var alle himlens stjerner tent, de blinket: ”Lykke til på ferden”, som til en gammel, god bekjent. Og sommernatten var så stille, men både trær og blomster små, de sto og hvisket til den lille, som i sin lyse vugge lå. Slik kom da lille Lykkeliten til et av verdens minste land, og skjønt han vak´ke store biten, så var han dog en liten mann! Han hadde mørkebrune øyne, og håret var så sort som kull, han lå og skrek det første døgnet, men han har store smilehull. Han har så sterke, faste never, og slike silkebløte kinn, og i en silkeseng han lever, der har han også ranglen sin. Det er hans verden nå så lenge, det aller første år han har, og han vil ingen større trenge, før han det første skrittet tar. Til livets ære skjer et under i alle land hver dag som går, ja, i et hvert av de sekunder, som men’skehetens klokke slår! Men ingen vet og ingen kjenner, den vei ditt lille barn skal gå, og ingen vet hva livet sender av lyse dager og av grå. Men Lykkeliten kom til verden, og da var alle stjerner tent, det lovet godt for fremtidsferden, det var et tegn av livet sendt. Og sommernatten var så stille, men både trær og blomster små, de sto og hvisket til den lille, som i sin lyse vugge lå. ()