Lys Og Varme

    Når mørket no har sænka sæ
    går æ stilt igjennom rommet
    og følelsan dem slit i mæ
    ka vill framtida gi
    Og dein arven vi har gitt dæ
    kain vær tung å ta med sæ
    vil du spør oss, vil du last oss
    vil du kaill det for ett svik.

    Men sola som gikk ned i kveld
    ho skal skin for dæ min kjære
    og føglan som e fri
    dem ska vis vei og alt skal bli
    mykji lys og mykji varme
    tru og håp det kan du få med
    mange tåra, tunge stunde
    e æ reidd førr at det bli.

    Når sola jage natta bort
    så kryp du godt innte mæ
    og glømt e aill de tunge tankan
    dem æ hadd i går
    I liv og latter spør du mæ
    om regnet og om sola
    og svaran som æ gir dæ
    e itj dæm æ hadd i går

    Sola som gikk ned i kveld
    ho skal skin for dæ min kjære
    og føglan som e fri
    dem ska vis vei og alt skal bli
    mykji lys og mykji varme
    tru og håp det kan du få med
    mange tåra, tunge stunde
    e æ reidd førr at det bli.

    (D)