Når mørket no har sænka sæ
går æ stilt igjennom rommet
og følelsan dem slit i mæ
ka vill framtida gi
Og dein arven vi har gitt dæ
kain vær tung å ta med sæ
vil du spør oss, vil du last oss
vil du kaill det for ett svik.
Men sola som gikk ned i kveld ho skal skin for dæ min kjære og føglan som e fri dem ska vis vei og alt skal bli mykji lys og mykji varme tru og håp det kan du få med mange tåra, tunge stunde e æ reidd førr at det bli.
Når sola jage natta bort
så kryp du godt innte mæ
og glømt e aill de tunge tankan
dem æ hadd i går
I liv og latter spør du mæ
om regnet og om sola
og svaran som æ gir dæ
e itj dæm æ hadd i går
Sola som gikk ned i kveld ho skal skin for dæ min kjære og føglan som e fri dem ska vis vei og alt skal bli mykji lys og mykji varme tru og håp det kan du få med mange tåra, tunge stunde e æ reidd førr at det bli.